Fa Cup finalen 1986

Jeg var 10 år. Denne kampen skulle bli den rareste og mest følelsesladde kampen i mitt liv.

Jeg spilte alltid fotball. Selvsagt. På grusbanen på Ragde i Odda kommune. Ute hele dagen. Jeg var med i SPK Fonna og gatecuper her og der. Men TV kamp? Engelsk fotball? Hva var nå det da? Jeg hadde sett noen tippekamper. Det var standaren hjemme hos oss. Jeg lå på gulvet. Heldekkende teppe. En gjennomsnittlig fotballinteressert mamma og pappa i hver sin stol. For de var ikke kampen, men tippekupongen viktigest. Plingene fra Tven ble ført med sikkert grep videre ned på kupongene. Heldigvis hadde vi tidlig Tekst TV. Det sto oftest på i bakgrunnen, mens tippekampen pågikk. Pappa var ekspert på denne utførelsen.

Jeg hadde ingen favorittlag i 1986. Visste knapt hva det var. Jeg hadde fått noen Kopite av en kompis og enkelte andre kompiser var Pallister og Robson fans. Fa Cup finalen i 1986 var begynt. Jeg koste meg med kongen av Danmark drops på det heldekkende teppe. For en atmosfære, tenkte jeg med meg selv. For et folkehav! De kule røde flat-hattene strålte i mot meg. Den nydelige røde drakta. Everton var fine de også. Lineker likte jeg godt. Han laget det første målet. 1-0 til Everton.

Men så skjedde det noe i kroppen min. Jan Mølby sendte en lekker pasning igjennom til Rush. Gåsehud! Hva skjedde med meg? Ian Rush rundet galant Robert Andrew "Bobby" Mimms i Everton buret. Ballen trillet i mål. Wow! sa jeg. For et spill! Rush jublet med begge henda i været. For et brøl på stadion! Fullsatt Wembley. Gåsehuden var der endå. Deilig. Jeg ville se mer av Liverpool FC. Kan de forsette dette spillet? Er det slik de spiller til vanlig? Pling! Der har jeg 10. Hørte jeg pappa si ofte. Nå var det stilt i huset. Jeg hørte bare brølene fra Wembley.

Mål nummer 2 kom fra Liverpool FC. Rush på høyre side, Mølby kommer inn. Mottar ballen fra Rush. Sender den videre inn mot Dalglish. Dalglish står klar i boksen. Ballen går forbi og der dukker Craig Johnston opp på bakerste stolpe og banker ballen i mål. Gåsehud x 2! 2-1. Liverpool har snudd kampen.

Jeg husker jeg tenkte. La aldri denne kampen blir ferdig dommer.

Liverpool bryter av et Everton angrep. Whelan fører ballen opp på midten. Når kanten av 16 meteren. Har Dalglish på sin høyre side. Jeg sier send, send, send! Men Whelan tar seg tid. Løfter blikket og sender en krempasning/lobb til Rush som kommer fossende på venstre side. Inn i boksen. Nedtaket til Rush. Gåsehud x 3! BANG 3-1 til Liverpool.

Lite visste jeg at spillende manager Kenny Dalglish og hans spillere hadde tatt The Double. Både ligagull og Fa Cup gull. Dette ble jeg bedre kjent med etterhvert. Men jeg visste en ting. Og det holdt for meg denne dagen. Jeg elsket Liverpool FC. De skulle jeg følge med. Det var mitt favorittlag. Tider!


Min Youtube kanal


Til vi møtes igjen - YNWA!