John William Aldridge siste kamp i rødt

Bob Paisley kjøpte Ian Rush fra Chester i 1980. Ian begynte slow, men ble etterhvert en stor mål garantist. Scoret på alt, fra alle hold. Det var en fin og trygg tid. Jeg ble kjent med ham gjennom Fa cup finalen i 1986. Jeg ble kjent med hans kvaliteter foran mål i et snaut år. Før Rush helt uforståelig ble solgt til Juventus. Min scorings helt fra FA - Cup finalen i 1986. Skulle forlate Liverpool. Helt merkelig.

Men på denne tiden visste vi at Kenny Dalglish var en garantist for innkjøp av spillere med verdensklasse kvaliteter. John Aldridge var allerede kjøpt inn. Januar 1987. Jeg tror nok Kenny visste at storscoreren hans. Ian Rush. Ville forlate Liverpool når sommeren i 87 nærmet seg. Rush ble solgt til Italia. Juli 1987.

Nå var det John Aldridge. Liverpool`s nummer 8. Som skulle ta opp scorings arven etter Rush.
I sesongen 1987 - 1988 scoret Aldridge 26 mål på 29 kamper. Hvem savnet Rush? Jeg må innrømme at jeg savnet Ian litt likevel. Men hadde også fått en ny yngling i John Aldridge.

Den gang spilte lagene i ligaen 40 kamper. Med andre ord. Ligaen var litt større enn i dag. 21 lag. Liverpool var suverene ligavinnere. Igjen. 9 poeng foran Alex Ferguson sitt Manchester United. Den gang ingen Sir Alex.

Mange mener at laget i 1987 - 1988 er tidenes Liverpool lag. Jeg må si at jeg likte laget veldig godt. Men som dere skal få høre senere i bloggen min. Hadde jeg en forkjærlighet for 1989 -1990 laget.

Liverpool FC 1987 - 1988 

I august 1988 kjøpte Kenny Dalglish Ian Rush tilbake fra Juventus. Hvorfor? Etter så kort tid. Hva tenkte Rush? Hva tenkte Juventus? Hva tenkte Liverpool? Spiller ingen rolle. Yes! Tenkte jeg. Da har vi 2 fantastiske målscorere. Men det skulle vise seg å være en sannhet med moderasjoner.

Rush ble førstevalget til Kenny Dalglish. Etterhvert som sesongen 1988 - 1989 gikk mot slutten. Så dette klarere ut enn noen gang. Aldridge hang i en tynn tråd. For å få mer spilletid måtte han bort. Helt klart. Han var, etter min mening, alt for god til å sitte på benk. Selv i Liverpool FC.

Jeg ville egentlig ikke tro det. Men innså at det ville skje. Sesongen 1989 - 1990 var igang. 12.09.1989 skulle bli den siste kampen i rødt for John William Aldridge. 

For en siste kamp det ble! Aldridge startet på benken. Rush var som sagt Liverpool`s førstevalg på topp. Liverpool spilte som vanlig strålende fotball. "Pass and Move". Kun et lag på banen. Crystal Palace fikk juling så det holdt. Liverpool ledet 3-0 til pause. Etter mål fra Nicol, McMahon og Rush. 

2. omgang startet. Liverpool scoret 4-0 ved Gillespie og 5-0 ved Beardsley. Det blir straffe til Liverpool. John Aldridge blir byttet inn. Peter Beardsley byttet ut. Stemningen på tribunen. Anfield. The Kop. Er elektrisk. De gir alt. Alt for John Aldridge. 

John Barnes som pleide å ta Liverpool sine straffer. På den tiden. Klapser Aldridge på rumpen i det han løper mot straffemerket. "Denne straffen skal du få ta mate!" Mulig han sa det til Aldridge. Jeg liker å tro det i alle fall.

Alt ligger til rette for et vakkert farvel. Aldridge gjør seg klar til å score. Foran The Kop. Han setter ballen kontrollert. Nede i høyre hjørne. MÅL! 6-0 Liverpool. The Kop og hele Anfield eksploderer. Jeg får tårer i øynene. Det 13 år gammel. For en verdig avslutning! En slik avslutning i rød drakt burde alle spillere få.

Fra boka mi "Liverpool soccer special"

Season Review 1987 - 1988

Crystal Palace fikk også straffespark i denne kampen. Hysen kvester Alan Pardew. Mulig Hysen visste noe den gang, som vi alle nå vet. Liverpool supportere liker ikke Pardew særlig godt. Men på denne dagen fungerte ingenting for Palace. Geoff Thomas blåser straffesparket over Bruce Grobbelaar og Liverpool målet.

7-0 kommer på et utsøkt frispark fra John Barnes. 8-0 ved et hodestøt av Hysen. 9-0 ved Nicol. 

For en kamp! Dommeren blåser i fløyten. Kampen er slutt. John Aldridge løper bort til The Kop. Kaster drakten og fotballskoene sine opp til publikum. Vill jubel! Takker alle og løper i garderoben.

Aldridge ble solgt til Real Sociedad 13.09.1989. Takk! John William Aldridge. Jeg vil savne deg. 

Til vi prates igjen - YNWA!