Vi hadde en løkkebane når jeg var liten. Der jeg vokste opp. På Ragde. I Odda Kommune. Grusbane. Eller retter sagt var det både pukk, sand og grus. Men det spilte liten rolle. Vi hadde et samlingsted for både fotball og for annet moro.Inneklemt mellom fjell på 2/4 deler av banen. Her spilte vi løkkefotball. Blant annet en gang i veggen, hål i hatten, trikse leker, en gang ani, og ikke minst kommentering. I tillegg lekte vi andre leker her og hadde sankthans bål. Men det er en annen historie.
Det var ikke gitt at du fikk være med i kommentering. Her måtte du prøve deg ut noen ganger, for så å bli inkludert i dette eksklusive spillet. Hvordan det hele startet husker jeg ikke. Jeg var ikke med å starte denne formen for fotballspill. Det var det andre kompiser som gjorde. Jeg startet med å observere hva de andre gjorde.
Foto: Asle N. Lægreid - Grusbanen på Ragde
Men jeg fikk tilslutt, noe motvillig husker jeg, være med. En prøvetur. For dette var et spill du måtte kunne, eller kunne videreutvikle. Ikke ødelegge. Jeg har alltid vært en morogutt og en som kunne snakke/mase.
Kommentering. Det visste jeg hva var. Jeg hadde jo sett tippekamper med Kjell Kristian, Arne, Terje og Knut Theodor. Jeg tror spillet kommentering var inspirert av tippekampene. Uten å vite dette helt sikkert, er jeg ganske sikker på det. Vi var i alle fall inspirert av tippekampene. Det bar rett ut på fotballbanen etter å ha sett fotball på Tv`n. Det samme gjaldt også om vi hadde hørt kamp på radioen. Det var kjekt den gang. Jeg holder jo med Liverpool og den gang var Liverpool FC best i verden. Det går opp og ned her i verden. Det er sikkert.
Foto: nrk.no - Terje Dalby & Kjell Kristian Rike
Spillet kommentering gikk ut på å velge seg en spiller fra sin favorittklubb. Måtte ikke være det, men en internasjonal fotballstjerne var å foretrekke. Samtidig ble det jo moro om man var Steinar Hopen eller Asle Hillestad fra Songdal. For eksempel. Jeg valgte som oftes å være Peter Beardsley, min favoritt. Men var også andre stjerner fra Liverpool. Som Nicol, McMahon, Barnes, Whelan, Aldridge og Rush. Stort sett i alle fall.
Vi var en 3-5 gutter som spilte kommentering. Her var det spillere fra Liverpool, Manchester United og Leeds United. Beardsley, Pallister, Robson, Barnes og Stachan. Vi byttet om å stå i mål. Vi spilte mot ett av målene. Ballen ble spilt ut. Det ble kommentert hele veien.
"Gobbelaar spiller ballen ut" - "nydelig nedtak av Barnes" - "Barnes spiller ballen ut på kanten til Beardsley" - Beardsley legger nydelig inn til Pallister" - "Pallister banker ballen i mål med pannebrasken".Det var hele poenget med spillet. Herregud for moro vi hadde det. Vi elsket fotball. Engelsk fotball og vi elsket kommentatorene. Vi gjorde kultfigurer av enkelte. Som Arne.
"Det er som tatt ut av læreboka" - "Dette er spill, dere. Dette er ekte glede."
Foto: Twitter - @Bjerkestuen
Det som var dumt den gang var at vi ikke hadde videokamera og mobiltelefoner. Da kunne vi filmet oss og jeg kunne vist spillet til dere her på bloggen min. Eller kanskje. Heldigvis hadde vi det ikke. Minnene lever jo i oss. Uten å fortelle, dør ting ofte ut. Jeg lurer. Er det noen som spiller kommentering i dag? Er det noen som er Per-Jarle, Kasper eller Øyvind ute på løkkebanene?
I dag går det kamper på Tv`n så og si hele døgnet. Og repriser hele tiden blant annet på internettet. Det å gjenskape kampene på egen hånd, på egen løkkebane er kanskje ikke så gjevt i dag, som den gang på 80`tallet og begynnelsen av 90`tallet. Det var noe eget med NRK sine tippekamper da jeg vokste opp. Jeg elsket det. Jeg husker det som Arne Scheie sier i videoen over. Ikke rart vi ville ut å spille fotball, spille kommentering!
Grusbanen vi spilte på i barndommen oppgradert vi i år 2010 & 2011. Stor dugnad. Nå har den fått kunstgress, tribune og skikkelige mål. Få spiller på grusbaner i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar